Blog 7. May 2010

 
 
English: We must send some Good Luck to Germany to Lena-Marie Prohl and “Trust Your Heart Agent red Zac“. They are on their way to the qualification-final for participation in Agility World Championship…we cross fingers for you !
The rest of this blog in norwegian is only about our training in agility, through the fact that we finally have started our agility training again, as it’s almost eight years since last we did regular agility training. “And the goal is that it’s never to late to learn an old dog to sit”, you only need to be patient.
Norsk: Vi må nesten få lov til å skryte litt og ønske lykke til Tyskland. En av Zac’s sønner i Tyskland, “Trust Your Heart Red Zac“, ført av Lena-Marie Prohl, er nå inne i siste runde av sine VM kvalifiseringsløp, og til helgen er det kvalifikasjonsfinale for deltakelse i agility VM. Vi krysser fingre og ønsker dem lykke til !
Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte !
Her hjemme har vi omsider pakket ut agility hinderene. Hinderene som vi kjøpte for to år siden, men som vi ikke en gang har rukket å pakket ut av embalasjen. I den gamle hagen min var det alt for kupert til å kunne trene noe som hels, men her vi bor nå så finnes det ett og annet parti som kan benyttes til trening. Jeg har nå prøvd å trene litt agility med flere av hundene, og mitt motto er: “Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte”. Det er nesten åtte år siden jeg drev aktivt med agility og lydighet, og det har skjedd mye med hundesporten siden den gang, klikker, target, belønningsmetoder osv…det er mere bevissthet rundt dette nå og det er bra. Flere av hundene våre har jo fått lov til å leve herrens glade dager de siste to årene, med busing og herjing i skogen, litt gjeting, litt hverdagslydighet, men ingen målrettet strukturert trening. Det eneste kravet jeg har stillt til dem er at de kommer på innkalling og at de ter seg fornuftig i det daglige. Men, ingen klikker trening, er det noen som har klikka her så er det i så fall meg 😉 Men, de har fått masse stimuli alikevel, og siden vi har så mange hunder så aktiviserer de seg også med hverandre. Så joda, det skal bli spennende å se hvor langt vi kommer med våre “sære gamle gubber og bitcher”.
Vi har startet med å trene enkelthinder (ett og ett hinder), og skal gradvis utvikle det til å bli to hinder etter hverandre, og sakte jobbe oss videre til å baklengskjede tre hinder etter hverandre osv. I starten setter jeg hinderene helt rett etter hverandre (på en rett strekke), f.eks. tre hoppehinder etter hverandre, eller rør og to hoppehinder etter hverandre, etterpå varierer vi både hinderenes avstand, og høyde, og setter de også litt skjevt etter hverandre, og jeg varierer hvilken side jeg fører hunden på. Jeg kan også sette ett hinder forran og bak ett felthinder. Baklengskjeding betyr å starte med slutten, f.eks. hoppe det siste hinderet og belønne hunden, for så å ta de to site hiderene og belønne hunden på samme sted (altså ved slutten) og så de tre siste hinderene og fortsatt belønne hunden på samme sted (altså ved slutten) osv…. Vi har kjøpt inn aléslalom, og velger det som metode for innlæring av slalom, også da gradvis utvikle det til å føre hunden på begge sider av slalomen, vi må trene på å ta inngangene fra alle mulige tenkelige vinkler/sider, fra ulike hinder plassert forran slalomen og plassért på ulike steder forran slalomen.  Felttrening har vi bestemt oss for å ta med fra første stund, det er stor sansynlighet for at det blir slurv på feltene når farten øker. Hvilken metode jeg skal bruke på felttreningen er jeg foreløpig litt usikker på. Jeg tenker som så at her vil det antagelig være litt variert hva som fungerer best på de ulike hundene.  Helse og belastningsskader vil være med i disse vurderingene. Dette er slik vi kommer til å jobbe oss gjennom agilityhinder innlæringen denne sommeren, kun trene korte momenter, ikke stresse med å trene store kombinasjoner og hele baner før hunden har lært det grunnleggende. Vi må først forsikre oss om at hunden takler at jeg fører på begge sider av hinderet, med meg på ulik avstand fra hinder og hund, hindersikkerhet osv.
Belønningstrening, her er vi ved kjernen av helheten. Aller først må vi trene på at hunden profiterer på den belønningen vi gir. Bare det å trene på å ta imot belønning vil være et tema for seg selv, enten i form av godbiter, leker, stemmebruk, kroppsspråk osv. Og at hunden vil utføre en oppgave med iver og intensitet for å motta belønningen som tilbys. Her har vi en utfordring. Våre hunder synes det er en belønning i å gjete andre hunder, enkelte av våre hunder synes dét er det morsomste på denne jord, og det er ikke så pussig fordi det er slik de tidvis holder på når de leker og herjer rundt i hagen, og jeg har ikke hidret de i det, dumt av meg naturligvis, men samtidig er det ikke så viktig for meg å sitte der på en stubbe i hagen “å diskuterer det med bikjene”,  men det betyr at dette vil jeg få tilbake på en “ikke heldig” måte i treningen min, da fokus på å gjete andre hunder som går agility (altså gjete noe som beveger seg hurtig) vil være en utfordring for meg og vil være et distraherende moment for å holde kontakten med hunden min mens jeg jobber med den. Men, det er dette som gjør hundetreningen spennende og utfordrende for meg i fremtiden, klarer vi dette så skal vi alltids også klare å komme oss et stykke fremover i agilitytreningen.
Zussi er fire år nå, og i starten på sin agility kariere. Litt rund i figuren etter siste kullet på ni valper, men spenstig og rask når formen er på topp . Hun er en fantastisk hund og mor, med to flotte kull etter seg, som har vist seg å være meget raske og lette å trene med. Så da tenker jeg som så at nå er tiden inne for å vise at også mamma kan løpe, så målet er å trene Zussi til å starte klasse 1 agility… “Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte” … som sagt. Uansett er hovedfokus at vi gjør noe sammen med hundene og at vi har det gøy. Blir presset for høyt har det lett for å ikke være gøy lenger, fordi vi f.eks. ikke når våre mål o.l., sånn skal det ikke ende, det skal ikke skje, vi skal alltid ha det gøy.
Naturligvis skal flere av de andre også trenes, og Style har jo allerede vært på agility kurs og er i gang, hun er litt myk av natur, så her er det viktig at vi gjør det riktig og at hun lykkes slik at hun ikke faller sammen og mister motivasjonen, hun er lydhør og nokså rask, så det skulle være mulig å få til noe med henne. Ice er en god porsjon ung og vimsete enda, men om vi får satt “vimsehodet” litt i system, så tror jeg hun kan bli en artig agility hund i fremtiden, her mangler det ikke på guts nemlig. Også Zac (som nå er fem år) skal få lov å trene agility, han har jo en hastighet som kan ta pusten fra de fleste, men litt av utfordringen med han kan bli å få han til å gjøre detaljene på en ryddig måte, jeg mener detaljer som felt og pinneriv…for Zac er det hastighet og fortest mulig frem som gjelder, “det er ikke så nøye om hele verden detter ned underveis” det bryr han seg ikke om, det er helt villt hvor mye guts det er i den bikja. Hadde jeg trent han riktig fra han var liten så hadde han vært en stjerne, men nå må vi nok belage oss på å kjempe litt med litt sære vaner o.l. som han har fått på veien, men pytt sann, bare vi har det gøy som sagt.
Zac comes out of tunell.jpg
Zac
Advertisements

About Hege at My Trusted Friend Kennel

I live in Norway which is situated in the north of Europe. I train my border collies in agility and herding. I also breed my border collies

Posted on May 21, 2010, in Everything, Training. Bookmark the permalink. Comments Off on Blog 7. May 2010.

Comments are closed.

%d bloggers like this: