Film 28. May 2010

Blog 28. May 2010

English: Now there is only a short week till the puppy Astrix will move to his new home in Fredrikstad. He is a social and strong little puppy.

Next monday the red merle puppy from the Babe x Rick litter (the litter in mid Norway) will come to our home and stay here for a few days. I think her name will be FLASH….because the litter is an F litter. Flash will live in a hostfamily. It will be great for Astrix that she will come I think, because Astrix has been “only child” and could need someone at his age to play with. But, he’s mother is unique and she’s been playing a lot with him.

And, yesterday Ajax (the young male that lived in Sweden) came to us, and he is a great companion to Astrix, they play and have a great time together. Ajax is sold to a farm placed in mid Norway, and will do herding in the future.

Norsk: Nå er det bare ei lita uke til valpen Astrix reiser til sitt nye hjem i Fredrikstad. Han er en sosial og meget sterk valp.

Til mandagen kommer den red merle valpen fra Trondhjem (som skal ut på fóravtale til Sarpsborg), hun skal være her i noen dager. Jeg lurer på å kalle henne Flash…valpene i det kullet skal hete noe på bokstaven F … og siden hennes pelsfarge minner om “røde flammer” … ja, ikke sant … Hvorfor ikke kalle henne FLASH like så greit. Det vil bli flott for Astrix at hun kommer tror jeg, fordi han er enebarn og kunne trenge noen på sin alder å leke med. Teg er en unik mor og har lekt mye med han, så han mangler ikke hundespråk. Men litt påfyll av lek med en på samme alder blir bra tror jeg.

Og i går kom Ajax hit til oss (unghunden som har bodd i Sverige). Ajax er god kompis med Astrix og de leker og har det fint sammen, masse fint språk å lære for lille baby. Ajax er utrolog flink med han og viser frem nydelig språk. Ajax er solgt og flytter til en plass to timer nord for Trondhjem, der skal han få lov til å bli det han egentlig er, nemlig gjeterhund.

Siden det er mange hensyn å ta om dagen, så blir det litt lite agility trening på oss denne uken, det får vi heller ta igjen neste uke.

Teo (Rikky x Sky) … rather relaxed 

Blog 25. May 2010

English: I think I’m getting good at this bloging now, it all was more easy with this “wordpress” blog.

My Astra Fly has finally got her hipscore result, and she got an A. And I have many reasons to be happy for- , proud of- and humble about this “hipscore case” on all my dogs, because so far neither of them got bad hips. I cross my fingers for the rest of my dogs that were hipscored today; Style, Ice, Cadi (and also Tom-Erik’s “Kane” were hipscored today). I feel sorry for them that unlucky (after much training and work with their dog) get a bad hipscore result. It’s with the respect for them I feel humble about how lucky I actually am with my own dogs. But one day my luck might change too, therefore I can imagine how that “disappointing feeling” is, I would be “temporary-depressed”.

Norsk: Jeg tror at jeg begynner å bli god på denne blogging nå, alt ble mye lettere med denne “wordpress” bloggen.

Min Astra Fly har endelig fått sitt HD resultat, og hun er en A. Og jeg har mange grunner til å være glad for- , stolt av- og ydmyk overfor dette med HD status på mine hunder, da det så lang er sånn at ingen av dem har dårlige hofter. Jeg krysser fingrene for resten av hundene mine som ble HD røntget i dag; Style, Ice, Cadi (og også Tom-Erik’s “Kane”). Jeg synes synd på de som uheldig (etter mye trening og arbeid med hundene sine) får en hund med dårlig HD status. Det er med respekt for dem at jeg føler meg ydmyk overfor hvor heldig jeg faktisk har vært med hundene mine. Men en dag snur kanskje flaksen min også, så derfor kan jeg forestille meg hvordan den “skuffet-følelsen” er, jeg ville blitt midlertidig deprimert.

Blog 23. May 2010

English: Our kennel name “My Trusted Friend” is now ready for use. The puppy out of Teg x Blue Sky will be the first pup that get our prefix, and his name will be “My Trusted Friend Astrix”. There is a litle symbolism in the fact that Teg’s pup is the first one to get our prefix…because Teg is our foundation female. Teg vas the mother to our first litter of border collies and her litter nowadays is her last.

Norsk: Vårt kennel navn “My Trusted Friend” er nå klart til bruk. Valpen til Teg x Blue Sky vil bli den første valpen som får vårt prefix, og hans navn vil bli “My Trusted Friend Astrix”. Det er litt symbolikk i at Teg’s valp blir den første til å få vårt prefix…fordi Teg er vår stam tispe. Teg var mor til vårt første border collie kull og kullet hun har nå er hennes siste.

 Canen Cadi

Blog 22. May 2010

English: Ajax (Astra Babe x Rick) came back from Sweeden today. He is 10 month old and will be available to suitable person.

Norsk: Ajax (Astra Babe x Rick) kom tilbake fra Sverige i dag. Han er 10 måneder gammel og vil kunne flytte til rett person. Han har et flott språk overfor andre hunder, ikke forutinntatt eller aggressiv, snarere positiv. Han er litt klikkertrent, har trent litt agility med først og fremst handling som fokus, ikke så mye felthinder og hopptrenig … Han har blitt trent på “tørr handling”… om man kan forklare det sånn. Han lyder sitt navn bra, er smidig og flott i sin byggning og middels stor. Han liker å kjøre bil. Han er en energi bundt av en hund, med en enorm kapasitet for trening og det virker ikke som om han trøttner så lett. Han er meget glad i leke som belønning, men tar gjerne godbiter også. Han virker ikke lydberørt eller berørt av gjenstander o.l. rundt seg, men han kan reagere sundt (i mine øyne sundt med tanke på hans alder, spøkelsesalder) på voldsomme lyder, men ikke med panikk. I mine øyne så ville jeg tro at denne hunden vil kunne bli en flott agilityhund, og ikke minst så er det mye gjeting i han, så han kan så absolutt bli en gjeterhund i jobb. Og, ikke minst han er en utrolig vakker hund. Han er ikk vant med barn, hvilket betyr at han ikke er så glad i de, men han gjør dem ikke noe, han fremstår ikke aggressiv når han ser barn, han har vett på å rygge og kan bjeffe litt.

Blog 20. May 2010

English: Sorry, only in Norwegian also today. Astrix (Teg x Blue Sky)

Norsk: Dette er ikke en reklame for ProPlan hundefór, ei heller en fortelling om hvordan trene aléslalom med en 6,5 uker gammel valp. Neida, dette er en liten fortelling om hvordan denne boksen ble løsningen på Ice’s fokus på hendene mine under agility innlæring. Ice bruker all sin energi på å sjekke hendene mine og lommene mine etter godbiter, og hun gjør det på en frenetisk og intens måte. Det resulterer i at det vi skal gjøre ender opp i masse rot, tull og tøys … dette overskygger det delmomentet jeg skal prøve å lære henne. Slik at i stede for å søke fremover, som agility jo er, så leter hun hele meg rundt etter godbiter, selv om godbiten er lagt der fremme og jeg viser henne det. Hun søker på meg selv om det ikke finnes en eneste godbit i mine hender eller lommer. Ikke har hun fått spesiellt mye godbiter fra hendene, snarere tvert imot. Så det hele virker mere som en slag frustrert leting etter forståelse, hun forstår ikke hvor jeg vil, hun får ikke tak på hva jeg vil lære henne, og jeg får aldri helt kommet i posisjon til å få vist henne, fordi hun er så intens på hendene mine at jeg ender opp med å nekte henne fokuset på meg i stedet for å få lært henne agility…og da kan vi fort havne på feil spor. Så da tok jeg med meg denne boksen fra butikken. Nå skal det bli sus over sakene bestemte jeg meg for, nå skal jeg “Vifte med det store Flagget” tenkte jeg. Vanligvis holder det at man legger frem godbiten på ett lite påleggslokk, slik jeg gjør med de andre hundene, eller at leksaker fungerer, men på Ice så blir lek det samme som med godbitene (tull og tøys). Håpet var at hun ble litt nyskjerrig på boksen og innholdet. Så planen var å holde alt av godbitfokus mot boksen, altså fullstendig vekk fra meg. Meningen er at godbiter som jeg skal fylle på med i matkoppen, de skal komme fra boksen, og derfor kom dette med denne konstruksjonen inn i mitt hode. Matkoppen er et lokk som sitter fast på boksen, slik at tyveri fra boksen ikke er mulig. Samt at boksen har litt tyngde noe som forhindrer at Ice sparker til den og at godbiten er alle veier. Så der startet vi og tok fatt på det hele. Jeg gikk frem til boksen sammen med henne, hun svinset rundt boksen, ville gjerne stjele fra matskålen, og det lot jeg henne også gjøre noen ganger. Etter noen forsøk kremtet jeg og fortalte pent at hun ikke fikk røre neste forsyning som var plassert oppi matkoppen. Og så gikk vi til andre siden av hoppehinderet og jeg sendte henne til boksen. Yess, nå var fokuset litt mere på boksen, i allefall nok til at hun faktisk utførte hoppet sitt, ikke videre raskt utført, for hun skulle jo egentlig helst sjekket meg for godbiter også … men, hun hadde nok fokus til at hun fikk jobben gjort … hun hoppe ett hoppehinder med fokus fremover. Kanskje ikke store oppgaven tenker sikker mange, men en viktig oppgave i agility, fordi et for høyt fokus på meg forran et agility hinder….tjha, det vil på sikt ikke akkurat hjelpe oss fremover i banen. Man skal naturligvis ha kontakt med hunden, og hunden skal så klart ha ett lite øye og ører på fører for å få med seg de beskjeder som blir gitt … men, ikke nærmest bedrive feltsøk på føreren slik som Ice. Selvsagt oppgraderte jeg godbitene til noe som jeg visste at ville smake. Som dere ser ut av bildet så var dette noe som ikke var enkelt å gå rundt med i lommene. Skal jeg “Vifte med det store Flagget” så skal jeg gjøre det ordentlig, billig ferskmat fra kolonialen. Derfor ble denne boksen helt super, jeg slapp å sette fra meg maten et annet sted (som hun sikkert ville oppsøkt for å stjele). Og om det hadde stått godbiter (og boksemat) andre steder mens vi trente så hadde det lille hodet hennes gått trill rundt, og det var jo absolutt det vi skulle prøve å unngå. . Og akkurat like fort gikk lyset opp for Ice som det det gjore for denne lille krabaten her, som fort fant ut at det lønner seg å ha fokus både fremover og oppover 😉 Ice tok poenget lynraskt, fokuset kom akkurat dit jeg ville ha det, så nå kunne jeg både sende henne fra den ene og den andre siden, og da ble brått ikke to hopp etterhverandre et problem heller, og farten økte gradvis. Det skal bli spennende å se i morgen, om hun husker det igjen. Det håper jeg, for da er det mulig å utvile seg videre med fokus fremover gjennom tunellen, og ikke minst aléslalom med fokus fremover, kommer ikke til enden av en alé hvis fokuset er på alt mulig annet. Antagelig tar Ice dette poenget veldig fort, bare vi jobber litt riktig her, og om kort tid kan vi antagelig nedgradere til “Vimpel” … slik de andre bruker.

Astrix (Teg x Blue Sky) Teg

Blog 18. May 2010

English: Sorry, only in Norwegian today. Erki (Astra Rikky x Blue Sky)

Norsk: 17. Mai ble en festdag ! Mens andre var i byen så var vi i skogen. Etter tre nattevakter (hvilende) så var det deilig å ikke mase av sted til 17. mai tog, styr og ståk.Jovisst må jeg innrømme at jeg har sære vaner fått, de siste dagene har det vært gråvær og tidvis regnvær, da trives jeg best på tur i skogen, og ingen agilitytrening. Men, jeg har unnskyldningene klart for meg for hvorfor ikke trene, og de går i den duren her: ”Det er dårlig gjort overfor hunden å bedrive nyinnlæring på glatte agilityhinder”… jøss ja, som om man ikke kunne trent litt på noen få hoppehinder og rør liksom, bakken er ikke så glatt, og ikke minst må de lære å fungere i all slags vær, så hva er problemet mitt da… ”Kan ikke trene på selveste nasjonaldagen ”… jøss ja, med alle de naboene (ingen) som vi har så ville ikke en skarve nabo sett det, så hva er problemet mitt da… Men, i dag var det sol sol og sol…så i ettermiddag har jeg trent litt agility med Zac, Style, Ice, Rick, Liz, Fly, Babe og Cadi (Zussi har løpetid så hun har fått fri). Vi er jo fullstendig på enkelthinder innlæringsnivå enda, men vi sniker inn litt fornuft gang for gang. På Cadi dreide det seg mest om å finne ut hvilken belønningsformer som trigger henne. På Babe så handler det mest om at vi gjør noe sammen, for om jeg skal tolke henne så synes nok hun at det er mer belønning i å få gjete kaninene enn å gå agility, men, målet med henne i agility er egentlig bare å bedre mestringsfølelsen hennes. Zac har løpetid i hodet om dagen, men fungerer allikevel, og vi har funnet litt ut av det i treningen vår, men det er som jeg trodde; fullt svev over feltene. Ice lurer jeg på om egentlig trenger ett år til i livet sitt før det stilles krav til henne, hun er helt enkelt veldig barnslig. Hun går agility etter hendene mine (uten at jeg holder godbit i hånden), noe som er veldig slitsomt da det er vanskelig å få henne til å søke fremover. Rick, hunden jeg aldri hadde planer om å beholde, men som ble hos oss fordi jeg ikke var fornøyd med de som vill kjøpe han. Rick er en hund som har vokst seg inn under huden min gradvis, han har en høy konsentrasjonsevne og er meget intelligent og rask til å lære…og dette har i grunn kommet mer og mer frem det siste halve året. Rick, i motsettning til noen av sine søsken, har en meget høy sosial faktor, han liker alle mennesker, og finnes ikke lyd eller miljøberørt, men han liker ikke andre hannhunder. Derfor er litt av målet å trene han hindersikker her hjemme før vi prøver oss i krevende miljøer med utfordrende hannhunder o.l. Rick er en stor hannhund, men med en atletisk kroppsbyggning, så jeg tror ikke han blir usmidig.

Timmy (Zussi x Rick)

Blog 7. May 2010

English: We must send some Good Luck to Germany to Lena-Marie Prohl and “Trust Your Heart Agent red Zac“. They are on their way to the qualification-final for participation in Agility World Championship…we cross fingers for you ! The rest of this blog in norwegian is only about our training in agility, through the fact that we finally have started our agility training again, as it’s almost eight years since last we did regular agility training. “And the goal is that it’s never to late to learn an old dog to sit”, you only need to be patient.

Norsk: Vi må nesten få lov til å skryte litt og ønske lykke til Tyskland. En av Zac’s sønner i Tyskland, “Trust Your Heart Red Zac“, ført av Lena-Marie Prohl, er nå inne i siste runde av sine VM kvalifiseringsløp, og til helgen er det kvalifikasjonsfinale for deltakelse i agility VM. Vi krysser fingre og ønsker dem lykke til ! Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte ! Her hjemme har vi omsider pakket ut agility hinderene. Hinderene som vi kjøpte for to år siden, men som vi ikke en gang har rukket å pakket ut av embalasjen. I den gamle hagen min var det alt for kupert til å kunne trene noe som hels, men her vi bor nå så finnes det ett og annet parti som kan benyttes til trening. Jeg har nå prøvd å trene litt agility med flere av hundene, og mitt motto er: “Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte”. Det er nesten åtte år siden jeg drev aktivt med agility og lydighet, og det har skjedd mye med hundesporten siden den gang, klikker, target, belønningsmetoder osv…det er mere bevissthet rundt dette nå og det er bra. Flere av hundene våre har jo fått lov til å leve herrens glade dager de siste to årene, med busing og herjing i skogen, litt gjeting, litt hverdagslydighet, men ingen målrettet strukturert trening. Det eneste kravet jeg har stillt til dem er at de kommer på innkalling og at de ter seg fornuftig i det daglige. Men, ingen klikker trening, er det noen som har klikka her så er det i så fall meg 😉 Men, de har fått masse stimuli alikevel, og siden vi har så mange hunder så aktiviserer de seg også med hverandre. Så joda, det skal bli spennende å se hvor langt vi kommer med våre “sære gamle gubber og bitcher”. Vi har startet med å trene enkelthinder (ett og ett hinder), og skal gradvis utvikle det til å bli to hinder etter hverandre, og sakte jobbe oss videre til å baklengskjede tre hinder etter hverandre osv. I starten setter jeg hinderene helt rett etter hverandre (på en rett strekke), f.eks. tre hoppehinder etter hverandre, eller rør og to hoppehinder etter hverandre, etterpå varierer vi både hinderenes avstand, og høyde, og setter de også litt skjevt etter hverandre, og jeg varierer hvilken side jeg fører hunden på. Jeg kan også sette ett hinder forran og bak ett felthinder. Baklengskjeding betyr å starte med slutten, f.eks. hoppe det siste hinderet og belønne hunden, for så å ta de to site hiderene og belønne hunden på samme sted (altså ved slutten) og så de tre siste hinderene og fortsatt belønne hunden på samme sted (altså ved slutten) osv…. Vi har kjøpt inn aléslalom, og velger det som metode for innlæring av slalom, også da gradvis utvikle det til å føre hunden på begge sider av slalomen, vi må trene på å ta inngangene fra alle mulige tenkelige vinkler/sider, fra ulike hinder plassert forran slalomen og plassért på ulike steder forran slalomen.  Felttrening har vi bestemt oss for å ta med fra første stund, det er stor sansynlighet for at det blir slurv på feltene når farten øker. Hvilken metode jeg skal bruke på felttreningen er jeg foreløpig litt usikker på. Jeg tenker som så at her vil det antagelig være litt variert hva som fungerer best på de ulike hundene.  Helse og belastningsskader vil være med i disse vurderingene. Dette er slik vi kommer til å jobbe oss gjennom agilityhinder innlæringen denne sommeren, kun trene korte momenter, ikke stresse med å trene store kombinasjoner og hele baner før hunden har lært det grunnleggende. Vi må først forsikre oss om at hunden takler at jeg fører på begge sider av hinderet, med meg på ulik avstand fra hinder og hund, hindersikkerhet osv. Belønningstrening, her er vi ved kjernen av helheten. Aller først må vi trene på at hunden profiterer på den belønningen vi gir. Bare det å trene på å ta imot belønning vil være et tema for seg selv, enten i form av godbiter, leker, stemmebruk, kroppsspråk osv. Og at hunden vil utføre en oppgave med iver og intensitet for å motta belønningen som tilbys. Her har vi en utfordring. Våre hunder synes det er en belønning i å gjete andre hunder, enkelte av våre hunder synes dét er det morsomste på denne jord, og det er ikke så pussig fordi det er slik de tidvis holder på når de leker og herjer rundt i hagen, og jeg har ikke hidret de i det, dumt av meg naturligvis, men samtidig er det ikke så viktig for meg å sitte der på en stubbe i hagen “å diskuterer det med bikjene”,  men det betyr at dette vil jeg få tilbake på en “ikke heldig” måte i treningen min, da fokus på å gjete andre hunder som går agility (altså gjete noe som beveger seg hurtig) vil være en utfordring for meg og vil være et distraherende moment for å holde kontakten med hunden min mens jeg jobber med den. Men, det er dette som gjør hundetreningen spennende og utfordrende for meg i fremtiden, klarer vi dette så skal vi alltids også klare å komme oss et stykke fremover i agilitytreningen. Zussi er fire år nå, og i starten på sin agility kariere. Litt rund i figuren etter siste kullet på ni valper, men spenstig og rask når formen er på topp . Hun er en fantastisk hund og mor, med to flotte kull etter seg, som har vist seg å være meget raske og lette å trene med. Så da tenker jeg som så at nå er tiden inne for å vise at også mamma kan løpe, så målet er å trene Zussi til å starte klasse 1 agility… “Det er aldri for sent å lære en gammel hund å sitte” … som sagt. Uansett er hovedfokus at vi gjør noe sammen med hundene og at vi har det gøy. Blir presset for høyt har det lett for å ikke være gøy lenger, fordi vi f.eks. ikke når våre mål o.l., sånn skal det ikke ende, det skal ikke skje, vi skal alltid ha det gøy. Naturligvis skal flere av de andre også trenes, og Style har jo allerede vært på agility kurs og er i gang, hun er litt myk av natur, så her er det viktig at vi gjør det riktig og at hun lykkes slik at hun ikke faller sammen og mister motivasjonen, hun er lydhør og nokså rask, så det skulle være mulig å få til noe med henne. Ice er en god porsjon ung og vimsete enda, men om vi får satt “vimsehodet” litt i system, så tror jeg hun kan bli en artig agility hund i fremtiden, her mangler det ikke på guts nemlig. Også Zac (som nå er fem år) skal få lov å trene agility, han har jo en hastighet som kan ta pusten fra de fleste, men litt av utfordringen med han kan bli å få han til å gjøre detaljene på en ryddig måte, jeg mener detaljer som felt og pinneriv…for Zac er det hastighet og fortest mulig frem som gjelder, “det er ikke så nøye om hele verden detter ned underveis” det bryr han seg ikke om, det er helt villt hvor mye guts det er i den bikja. Hadde jeg trent han riktig fra han var liten så hadde han vært en stjerne, men nå må vi nok belage oss på å kjempe litt med litt sære vaner o.l. som han har fått på veien, men pytt sann, bare vi har det gøy som sagt.

Zac

Blog 26. April 2010

Norsk: Omsider en ny blogg. Denne helgen var vi på nybegynner kurs i agility med Style og Lyn. Det var egentlig meningen at Ice skulle gå dette kurset, men pga. løpetid så utgikk det. Forige helg var vi på gjeterhundkurs med Rick, Kane, Pride og Sky. Det var først og fremt Rick og Kane som fikk de fleste rundene, men Pride og Sky fikk også noen runder. Her er mange fine bilder fra kurs og fra avkom etter våre tisper.

English: Finally a new blog. This weekend we were at a course in agility with Style and Lyn. And last weekend we were at a herding course with Rick, Kane, Pride and Sky. Below you find many pictures from the courses and offspring from our females.

Kane’s first course in herding, young and childish but he will come. Lovely Pride with plenty of style. Rick’s first course in herding, i belive he will be great. Sky – just as perfect as always ! Litchi, she is a daughter of Astra Rikky and Shep showing at sheep. Meg, she is a daughter of Zussi and Rick, only 5 month showing great talent at sheep. Style Lyn Style Lyn Style Lyn Mina, she is a daughter of Teg and Zac. Garm, he is a son of Teg and Zac. The beautiful Astra Rikky. Ariel, she is a daughter of Astra Rikky and Blue Sky. Firefox, she is a daughter of Astra Rikky and Blue Sky. Shep, he is a son Astra Zena and Eryri Roi (NB, the red colour at the cudgel is painting). Zac, he is a son of Zussi and Rick. Bindi, she is a daughter to Cass and Astra Fox.

Blog 11. April 2010

Norsk: Gratulerer til Catrine Bjerch og Litchi. De gikk til fantastiske 170,5 poeng i klasse 1 lydighet i helgen, med opprykksplass til klasse 2. De kom på 5. plass av totalt 27 deltakere. Utrolig artig, stå på !

English: Congratulations to Catrine Bjerch and Litchi. They got 170,5 point in class 1 obedience this weekend, and can now start in class 2 if they want to. They were placed as number 5 out of 27 competitors. Great, go for it !

Kane, his first lesson in agility. Lyn and Tom Erik, all the snow made the space reduced for herding. Keano and Ice Keano, father to our Zussi, he is a fantastic dog. This is our Liz, she easily gets fascinated in everything she find. The pups from the Astra Rikky x Blue Sky litter, the day before depature. Shep (Astra Zena x Eryri Roi)